031 – Cap’n America

Sist oppdatert: januar 24, 2017 at 11:41 am

Monty Python hadde i sin tid en sketsj som beskrev hvorfor amerikansk øl er som å ha sex i en kano; «It’s fucking close to water!». De tenkte nok først og fremst på amerikansk industriøl i sin mest utvannede form da de tenkte ut den.

En stil som kalles for Classic American Pilsner, forkortes til CAP, er beskrevet som «det ølet som din bestefar drakk i sin tid». Det er en stil som ble brygget før og etter forbudstiden i USA, og beskrives som et rikt og fyldig øl i motsetning til det industriølet som Monty Python refererte til. Zamil Zainasheff har skrevet en artikkel for BYO som tar for seg dette ølet.

Beer Judge Certification Program, forkortes til BJCP, har definert stilen i sin oversikt. Historisk sett skal stilen ha oppstått på følgende måte:

A version of Pilsner brewed in the USA by immigrant German brewers who brought the process and yeast with them when they settled in America. They worked with the ingredients that were native to America to create a unique version of the original Pilsner. This style died out after Prohibition but was resurrected as a home-brewed style by advocates of the hobby.

Det som også er spesielt er at 20 til 30 % av sukkerstoffene kommer fra andre kilder slik som mais og/eller ris. Med fare for å forenkle for mye, altså en tysk pils med mais.

Oppskriften som er satt sammen her er basert på kriteriene som var vanlige før forbudstiden; OG mellom 1050 og 1060 og bitterhet mellom 30 og 40. Oppskriften inneholder derfor 72% pilsnermalt, 20% flaket mais (i henhold til stilen), 5% carapils (maksimalt anbefalt for skumfasthet og fylde) og 3% acid malt (for forhåpentligvis å senke pH til 5,3-ish). OG på 1052 og bitterhet på 35. Mesketiden er satt til 90 minutter for å få ut mest mulig av sukkerstoffene pga. maisen. Kok er også satt til 90 minutter for å koke bort mest mulig av DMS.

BeerSmith2 beregner at maltinnholdet vil gi en pH-verdi rundt 5,7. For hver prosent med acid malt (malt som inneholder melkesyre) i en oppskrift skal pH-verdien i mesken angivelig senkes med 0,1. Oppskriften inneholder derfor 3% acid malt. Les mer om pH i ølbrygging her.

Valget av humle i oppskriften er nesten helt tilfeldig siden det er basert på hva som er i fryseren. Dessverre ligger det en del gammel humle som må brukes opp, og det endte med Magnum-humle til bitterhet (mengde justert i forhold til alder), samt Perle-humle til aroma og smak (også justert i forhold til alder). Valgene var likevel ikke helt tilfeldige siden det anbefales å bruke enten amerikansk humle som var vanlig på den tiden, eller tyske noble humletyper.

Startet kvelden før med å veie opp og knuse maltet. Det ble knust en gang på 0,95 mm. Maisen som allerede var presset og tørket ble kun rørt inn i det ferdig knuste maltet.

Oppskriften ble importert inn i Grainfather Connect-appen, og Grainfather-en ble klargjort med meskevann og oppstart morgenen etter.

Hadde stilt inn klokka for vekking men våknet av at kontrolleren pep pga. at meskevannet var ferdig varmet opp. Stod opp og rørte inn maltet. Mesket på 66 C i 90 minutter, før temperaturen ble økt til 76 C for utmesking i 10 minutter. Skyllevannet hadde allerede blitt varmet opp til 76 C.

Valgte å røre i mesken underveis da det virket som om det kan ha gitt bedre resultat forrige gang.

Før bryggingen ble noen pH-strips kjøpt inn. Selv om de ikke er de mest nøyaktige, kan det tyde på at pH var mellom 5,2 og 5,5. Sier oss fornøyd med det.

Før skyllingen ble det rørt en siste gang i mesken. Selve skyllingen gikk som en drøm.

Målt sukkermengde før kok var 1042 ved et volum på ca. 32 L.

Kok gikk helt fint uten noe problem. Hadde i humlen ved riktig tidspunkt.

Etter kok ble vørteren kjølt ned i kokekaret til rundt 65 C før det ble overført til gjæringskaret slik at temperaturen holdt rundt 10-11 C. Endte med et væskenivå på 26,5 L og en OG på 1056. Mye bedre enn forventet. Det gir en effektivitet på rett over 80%.

To pakker med ferdig rehydrert gjær ble helt i karet og pisket inn med drill, og karet ble satt i kjøleskapet i garasjen som holder 12 C.

Karet skal nå stå i 14 dager på 12 C før temperaturen økes til 17 C hvor den skal stå i 3 dager. Deretter blir det kuldekræsj noen dager før flasking.

20170115-1030: Etter tre dager med økt temperatur og noen dager med kuldekræsj, endte ølet med en FG på 1014. Ca. 19 L endte i et cornelius-fat og resten i 14 stk. 0,5 L-flasker. Det gir en alkoholprosent på 5,51%. Skal nå stå 2 uker til kondisjonering i romtemperatur og deretter 4-6 uker til lagring.

Observasjoner:

• Inkludere risskall neste gang man brygger med mais og/eller ris? Opplevde at surkling under meskingen mens man sirkulerte.
• Kontrolleren på Grainfather-en viser fortsatt feil volum ved mesking og skylling. Bruk appen i stedet.
• Lukter varm corn flakes av vørteren
• Røring under mesking og før skylling ser ut til å gi et bedre resultet.